Operasjon maraton

Jeg har aldri had spesielt stor interesse for jogging eller løpping på grunn av, A: Det er fullt mulig å komme seg fra A til B på langt raskere måter, B: det er slitsomt, C: Det er kjedelig, D: fikk plager av for mye mosjon en gang tidlig i dette århundret. Dette er forsåvidt ingen gode argumenter for å ikke jogge, men jeg har fram til senere tid valgt å heller sykle.

Synet mitt på jogging/løping endret seg under en litt spesiell episode tidligere i år mens jeg var på besøk hos en kompis. Vi satt med noen rolige pils og pratet om fjernt og nær. Det skjedde når vi havnet innom emnet New York, nærmere bestemt når vi var på langhelg der i november i 2007 at årets sprøeste ide poppet opp; vi skulle springe NY maraton i det herrens år 2009.

Jeg tok samtalen seriøst og har i senere tid kjøpt meg joggesko, bestilt en Garmin Forerunner 405 og startet på et 52 ukers treningsprogram. Dette programmet skal jeg følge fra førstkommende mandag og informasjon om øktene og progresjon vil bli lagt ut fortløpende, eller mer sansynlig, periodisk.

12. september fikk jeg invitasjon til å delta på Oslo maraton, og med min ikke befinnende negativitet bestemte jeg meg for å gjøre et prøveløp før en eventuell påmelding. Dette løpet mekket jeg raskt i google maps og på tiden 2:22 på 21.9 km var det ingenting å tenke på; Oslo maraton neste.