Maratonet

Sted: New York
Konkuranse: ING New York Marathon
Mål: 4 timer
Tid: 04:43:48
Plassering: 30030 av 43000+
Effort: 8/10
Løpet på garmin connect

Sto opp og dusjet 0550. 0555 var det frokost mens jeg kledde på meg dagens utstyr. 0602 hentet jeg en heller dårlig kopp kaffe fra frokostbufeten på hotellet, drakk to slurker å stakk ut døra. Grunnen til den korte tiden på morran var at anbefalt oppmøtetid ved ferga til Staten Island var 0645 for de som hadde starttid kl 1000. Det viste seg å bare være tull å vas. Jeg kom 30 minutter for sent og køen utenfor ferga var helt syk. Alle skulle komme seg avgårde samtidig å trudde de hadde dårlig tid. Transporten over til Staten Island tok 30 minutter med 15 minutters køståing før jeg kom ombord. Deretter gikk det buss til startområdet og enda en kø for å komme seg inn i området.

Klokka 0800, to timer før starten, sto jeg i kø for å komme inn på området. Arrangøren har gjort en god jobb med administrering og koordinering av alle deltakerne. Gruppene var delt i 3 farger og ellers i grupper avhengig av de 2 første tallene i startnummeret. De største erfaringene med hele opplegget før start er at det er ingen vits å stresse, for du rekker frem til start uansett. Mine anbefalinger er: Ta med dasspapir, fordi det er slettes ikke sikkert at du finner det. Det til tross for den enorme mengden med toaletter i hele området.

Jeg møtte veldig mange forskjellige folk før start, og selv om du drar dit alene har du alltids noen som du kan prate med. Det er folk fra hele verden som deltar, noen har deltat før, andre har løpt andre maraton og enkelte har aldri løpt et maraton før (meg inkludert). Ved startområdet er det veldig mye klær, fordi folk flest har tatt med seg klær så de kan holde varmen helt frem til starten. På den måten unngår de å sende klær til målområdet.

Løpet går fra Staten Island, via Brooklyn, Queens, opp 1st avenue til Bronx, ned på østsiden av Central park og inn i parken fra undersiden. Det tok ganske lang tid å reise til løpet, og med 4 timer fra frokost til starten er det mye som må spises. Følte at 4 timer kom til å bli mye før starten men arrangøran gjorde en god jobb og hadde lagt opp en god koordinering av alle deltakere. Underveis til startområdet spiste jeg 5 bananer, 2 sportsbarer og ellers en del vann. Underveis i løpet drakk jeg vann frem til 21km og da først spiste jeg den første sportsbaren. Etter 21 km gikk jeg over til gatorade. Jeg hadde med meg både karbo-bar, vann og en energi-gel. Rett før 30km fikk jeg en sjokolade gel som jeg først angret på at jeg tok. usansynlig søt. Veldig fornøyd med å møte en ny drikkestasjon noen 100 meter etterpå, som lot meg skylle ned den vonde smaken samt få bort alle restene fra under skoan.

De første 3 timene gikk i grunn veldig greit, og hadde kommet opp til 30km på bare litt over 3 timer. Men det var da det hele ble slitsomt, begynte å kjenne det i beina og hadde mot slutten veldig lyst å stoppe for å ta en lang pause, og ved et tidspunkt hadde jeg lyst å legge meg ned å grine.. Til tross for det fortsatte jeg helt inn, men det ble mye gåing mot slutten. de siste 500 meteran føltes som de lengste æ har vært med på. Bare det å se mål ga en ekstra motivasjon men selv om jeg prøvde, gikk det ikke noe fortere å løpe. Ved målpassering hadde jeg mest lyst å legge meg ned, men med så mange folk rundt hadde jeg verken lyst eller plass til det.

Følelsen av å ha løpt 42km (26.2 miles) er helt utrolig. Møre lår, slitne ledd og muskler men ikke minst, mestringsfølelse!

Fredag: Helsinki

Fredag startet som torsdagen: veldig tidlig, bare uten at jeg måtte dra på jobb. Jeg møtte Tony på Jernbanetorget og vi fikk fikla oss på flytoget. Innsjekken på Gardermoen gikk glatt men vi opplevde at personalet tidlig på morran ikke er service-innstilt. Problemet er vel serviceinnstillingen til nordmenn generelt, spesielt i sør-norge, men i sør-norge florerer det med svensker som tar servicejobbene seriøst så det problemet er jo på en måte løst(?).

Selv om det kanskje var ventet, med mellomlanding i finland, at vi ville møte på språkproblemer og den forskjellige kulturen å væremåten, kom det likevel litt overraskende å bli møtt med “… derve…” av flyvertinnen. vidre bygde det seg opp med finsk, finsk-norsk og finsk-engelsk beskrivelse av sikkerhetsrutiner osv. Jeg har jo reist en del før, og det samme har Tony, så fokuset mitt gikk på å få pakket opp de nye ørepluggan av Zenheizer (?) som jeg tidligere hadde revet å slitt i for å få ut av den plastsmelta pakken fra helvette…. nok om det.

Det var selvfølgelig tåke på Gardermoen, og ikke uventet var flyet forsinket. Tiden brukte vi på å sitte i flyet, vente på de-icing av både motorer og vinger.

På flyet fikk vi frokost og en slags kaffe, og mens Tony leste i birkebeinerbladet fikk jeg testet ut ørepluggan mine, som var et godt kjøp foreløpig. Under landing fikk jeg tidenes værste propp i øret og hadde smerter helt til passkontrollen når vi gikk til gate etter landing. Akkurat nå surkler det bare i øret, men jeg regner med at det går over etterhvert.

Under konsumering av baguetter og øl/iste i terminalen hørte vi på høytaleran: “bla bla ei sää peiitää KOSKENKORVA bla bla .. come to gate number X imidiatly” Vi skjønte ikke stort av det første som ble sagt men brøt ut i latter når de nevnte Koskenkorva. I norge er det jo ikke lov med alkoholreklame, men her i det store utland går det vist greit, men hele opplegget ble jo tatt litt ut av kontekts når vi ikke fikk med oss alt.

3/4

Treningen mot NYC-Marathon er nå over 3/4 ferdig. Treningsmengden fremover økes og øl-inntaket reduseres for å nå en god formkurve fram til løpet 1. november i år. Jeg må innrømme at jeg ikke gleder meg til å løpe 42km, men opplevelsen med å løpe med så mange andre tullinger og gleden med å kunne fullføre et slikt løp gir en utrolig god motivasjon. Denne motivasjonen vil hjelpe meg med å gjøre mitt beste.

I sommer har jeg trent mye fotball. Dette har medført til styrket støttemuskulatur og økt hastighet på kortere distanser. Hvor mye jeg får bruk for hurtighet på maraton er usikkert :p men all trening er med på å øke utholdenheten. Fotballen har ikke bare gitt gode resultater, men også gitt meg en antydning til beinhinnebetennelse / overbelastning i leggmuskler.

Problemene som oppsto etter fotball og lengre løpeturer med et par gamle joggesko, fikk meg til å ta en tur innom løplabbet her i Oslo. På forhånd hadde jeg sett ut meg et par sko som jeg også endte opp med å kjøpe (til tross for stiv pris); Saucony Grid Paramount. Disse skoene er jeg meget fornøyd med og etter en lengre periode med mye sykling og lite løping dro jeg i gang på en lengre løpetur på asfalt og grus.

Veien fremover ser lys ut, og jeg gleder meg til intervalløping i morgen.

Trening hittil i 2009

Treningsprogrammet som jeg følger, for de som ikke har fått det med seg, heter fra 0-maraton på et år. Programmet startet jeg først på i fjor høst, men på grunn av for høye ambisjoner og høy treningsintensitet og en medfølgende overtrening kom jeg ikke i gang skikkelig med programmet før i slutten av desember.

Etter 9 uker med trening på nyåret med standardinnstillinger på pulssonene på Garmin Forerunner 405 klokka mi, føler jeg at kroppen begynner å komme i form. Målet mitt er å springe New York Maraton 2. November i år, og i går sendte jeg påmeldingen til det store målet. 11 lapper av det minste amerikanske slaget for å melde seg på er ikke stort, og etter trekningen i mai finner jeg ut om de pengene ble kastet ut av vinduet eller ikke. Det er ganske stor pågang til konkurransen, og på grunn av noen teite regler; som at jeg må ha klart maraton eller halvmaraton innenfor en gitt tid, er jeg ikke garantert plass og de resterende havner på en liste som blir trukket ut. Heldigvis har jeg økt sjansen min for selve turen med at min gode kompanjong, Tony, og har meldt seg på og med vår avtale om at hvis en av oss blir trukket ut, så drar begge.

I mellomtiden er det bare å vente, trene, spise og gjøre ferdig masteroppgaven..

Etter en noe fuktig helg (les: uke) klarte jeg å avtale en makspulstest på Impuls på Lerkendal sist tirsdag. Avtalen ble gjennomført med et forferdelig slit, kanskje en litt skuffet gjennomføring men en god aha opplevelse. Min gode venn Espen guidet meg igjennom helvetet og havnet til slutt på 194, i tillegg fikk jeg noen gode treningstips for hvordan jeg skal trene opp mine såkalte svake bein (er mulig at årsaken til tidvis smerter i knær har noe med at musklene på baksiden av beina mine er svak). Resten av dagen gikk til endring i treningsprogrammet med enda en aha opplevelse i forbindelse med mine tidligere nevnte HR-soner. De viste seg å være alt for lave og, som det er en indikasjon på, jeg har i vente hardere treningsøkter. Tidligere soner blir endret ganske kraftig:

Kort oppsummering:

* Påmeldt til NYMaraton
* Bra gjennomført makspulstest
* Nytt treningsopplegg for muskulatur i bein
* Solid treningsprogram (fra 0-maraton)
* Lite masterarbeid
* Heia TIL (4-1 mot Bodø/Glimt)
* Fikk tilbake en genser som har vært savnet i 2 år