Datakameratene

Tiden går og horisonten utvides. Mens masterarbeidet går for fullt, maratonprogrammet holdes sånn noenlunde så klarer man å signere kontrakt for fotballklubb. Datakameratene gløshaugen FK (tidligere Online FK) trengte spillere og jeg stiller glatt opp med min kondis til disposisjon, siden det mangler en del foreløpig med teknikk og erfaring. Datakameratene vil nok gi meg gode intervall og hurtighetstreninger ifm treninger og kamper samt teknikk og lesing av spillet vil forbedres. Dette vil jeg ta med meg videre for å klare sluttspurten på maratonet som venter og samecupen som spilles i Tana i juli der jeg skal spille for BFC.

Veien frem til samecupen består av 8 kamper for Datakameratene der førstkommende er på fredag kl 19:15 på Lade kunstgress. Deretter går jeg glipp av en kamp til fordel for Java og go-cart med de andre i “Nytt-krutt” hos SiriusIT. Jeg har som noen vet, signert mer enn en kontrakt i år; 12. august starter jeg for SiriusIT i Oslo og ser veldig frem til å jobbe for dem. I tillegg ser jeg veldig frem til å spille kamp mot de allerede etablerte i bedriften; nytt-krutt – SiriusIT.

Trening hittil i 2009

Treningsprogrammet som jeg følger, for de som ikke har fått det med seg, heter fra 0-maraton på et år. Programmet startet jeg først på i fjor høst, men på grunn av for høye ambisjoner og høy treningsintensitet og en medfølgende overtrening kom jeg ikke i gang skikkelig med programmet før i slutten av desember.

Etter 9 uker med trening på nyåret med standardinnstillinger på pulssonene på Garmin Forerunner 405 klokka mi, føler jeg at kroppen begynner å komme i form. Målet mitt er å springe New York Maraton 2. November i år, og i går sendte jeg påmeldingen til det store målet. 11 lapper av det minste amerikanske slaget for å melde seg på er ikke stort, og etter trekningen i mai finner jeg ut om de pengene ble kastet ut av vinduet eller ikke. Det er ganske stor pågang til konkurransen, og på grunn av noen teite regler; som at jeg må ha klart maraton eller halvmaraton innenfor en gitt tid, er jeg ikke garantert plass og de resterende havner på en liste som blir trukket ut. Heldigvis har jeg økt sjansen min for selve turen med at min gode kompanjong, Tony, og har meldt seg på og med vår avtale om at hvis en av oss blir trukket ut, så drar begge.

I mellomtiden er det bare å vente, trene, spise og gjøre ferdig masteroppgaven..

Etter en noe fuktig helg (les: uke) klarte jeg å avtale en makspulstest på Impuls på Lerkendal sist tirsdag. Avtalen ble gjennomført med et forferdelig slit, kanskje en litt skuffet gjennomføring men en god aha opplevelse. Min gode venn Espen guidet meg igjennom helvetet og havnet til slutt på 194, i tillegg fikk jeg noen gode treningstips for hvordan jeg skal trene opp mine såkalte svake bein (er mulig at årsaken til tidvis smerter i knær har noe med at musklene på baksiden av beina mine er svak). Resten av dagen gikk til endring i treningsprogrammet med enda en aha opplevelse i forbindelse med mine tidligere nevnte HR-soner. De viste seg å være alt for lave og, som det er en indikasjon på, jeg har i vente hardere treningsøkter. Tidligere soner blir endret ganske kraftig:

Kort oppsummering:

* Påmeldt til NYMaraton
* Bra gjennomført makspulstest
* Nytt treningsopplegg for muskulatur i bein
* Solid treningsprogram (fra 0-maraton)
* Lite masterarbeid
* Heia TIL (4-1 mot Bodø/Glimt)
* Fikk tilbake en genser som har vært savnet i 2 år

Oslo maraton

Den siste uken før Oslo maraton hadde jeg smerter på siden av kneet og har ikke had muligheter til å jogge i forkant. På grunn av problemene så det veldig dårlig ut for deltakelsen men når løpet startet 1330 på søndagen hadde jeg varmet godt opp og følte meg relativt fin i kroppen. Løpet utartet seg bra og etter 6 km var jeg i god rute med målet på 2:09 på halv maraton distansen. Problemene var desverre ikke langt unna og jeg fikk etter hvert såppas smerter i kneet at etter 10km var det ingen vits å presse seg videre i løpet. Med min utrolige fart kom jeg på en solid god plass, slo Mette Marit, men ble slått av “my boobs are ok” med dette opplegget.

Uken etter maraton startet strake foten rett til legevakten. Legen gav meg krykker og betennelsesdempende piller. Med to dagers hinking brakte bedex løs i regi av Abakus fra onsdag til fredag. Hinket hele torsdagen rundt på krykker å fant ut at fleste parten av bedriftene ikke hadde lett tilgjengelig heis. Forferdelig spør du meg, ikke så lett å krykke opp og ned trapper.

Operasjon maraton

Jeg har aldri had spesielt stor interesse for jogging eller løpping på grunn av, A: Det er fullt mulig å komme seg fra A til B på langt raskere måter, B: det er slitsomt, C: Det er kjedelig, D: fikk plager av for mye mosjon en gang tidlig i dette århundret. Dette er forsåvidt ingen gode argumenter for å ikke jogge, men jeg har fram til senere tid valgt å heller sykle.

Synet mitt på jogging/løping endret seg under en litt spesiell episode tidligere i år mens jeg var på besøk hos en kompis. Vi satt med noen rolige pils og pratet om fjernt og nær. Det skjedde når vi havnet innom emnet New York, nærmere bestemt når vi var på langhelg der i november i 2007 at årets sprøeste ide poppet opp; vi skulle springe NY maraton i det herrens år 2009.

Jeg tok samtalen seriøst og har i senere tid kjøpt meg joggesko, bestilt en Garmin Forerunner 405 og startet på et 52 ukers treningsprogram. Dette programmet skal jeg følge fra førstkommende mandag og informasjon om øktene og progresjon vil bli lagt ut fortløpende, eller mer sansynlig, periodisk.

12. september fikk jeg invitasjon til å delta på Oslo maraton, og med min ikke befinnende negativitet bestemte jeg meg for å gjøre et prøveløp før en eventuell påmelding. Dette løpet mekket jeg raskt i google maps og på tiden 2:22 på 21.9 km var det ingenting å tenke på; Oslo maraton neste.