I avisa

Maratonet

Sted: New York
Konkuranse: ING New York Marathon
Mål: 4 timer
Tid: 04:43:48
Plassering: 30030 av 43000+
Effort: 8/10
Løpet på garmin connect

Sto opp og dusjet 0550. 0555 var det frokost mens jeg kledde på meg dagens utstyr. 0602 hentet jeg en heller dårlig kopp kaffe fra frokostbufeten på hotellet, drakk to slurker å stakk ut døra. Grunnen til den korte tiden på morran var at anbefalt oppmøtetid ved ferga til Staten Island var 0645 for de som hadde starttid kl 1000. Det viste seg å bare være tull å vas. Jeg kom 30 minutter for sent og køen utenfor ferga var helt syk. Alle skulle komme seg avgårde samtidig å trudde de hadde dårlig tid. Transporten over til Staten Island tok 30 minutter med 15 minutters køståing før jeg kom ombord. Deretter gikk det buss til startområdet og enda en kø for å komme seg inn i området.

Klokka 0800, to timer før starten, sto jeg i kø for å komme inn på området. Arrangøren har gjort en god jobb med administrering og koordinering av alle deltakerne. Gruppene var delt i 3 farger og ellers i grupper avhengig av de 2 første tallene i startnummeret. De største erfaringene med hele opplegget før start er at det er ingen vits å stresse, for du rekker frem til start uansett. Mine anbefalinger er: Ta med dasspapir, fordi det er slettes ikke sikkert at du finner det. Det til tross for den enorme mengden med toaletter i hele området.

Jeg møtte veldig mange forskjellige folk før start, og selv om du drar dit alene har du alltids noen som du kan prate med. Det er folk fra hele verden som deltar, noen har deltat før, andre har løpt andre maraton og enkelte har aldri løpt et maraton før (meg inkludert). Ved startområdet er det veldig mye klær, fordi folk flest har tatt med seg klær så de kan holde varmen helt frem til starten. På den måten unngår de å sende klær til målområdet.

Løpet går fra Staten Island, via Brooklyn, Queens, opp 1st avenue til Bronx, ned på østsiden av Central park og inn i parken fra undersiden. Det tok ganske lang tid å reise til løpet, og med 4 timer fra frokost til starten er det mye som må spises. Følte at 4 timer kom til å bli mye før starten men arrangøran gjorde en god jobb og hadde lagt opp en god koordinering av alle deltakere. Underveis til startområdet spiste jeg 5 bananer, 2 sportsbarer og ellers en del vann. Underveis i løpet drakk jeg vann frem til 21km og da først spiste jeg den første sportsbaren. Etter 21 km gikk jeg over til gatorade. Jeg hadde med meg både karbo-bar, vann og en energi-gel. Rett før 30km fikk jeg en sjokolade gel som jeg først angret på at jeg tok. usansynlig søt. Veldig fornøyd med å møte en ny drikkestasjon noen 100 meter etterpå, som lot meg skylle ned den vonde smaken samt få bort alle restene fra under skoan.

De første 3 timene gikk i grunn veldig greit, og hadde kommet opp til 30km på bare litt over 3 timer. Men det var da det hele ble slitsomt, begynte å kjenne det i beina og hadde mot slutten veldig lyst å stoppe for å ta en lang pause, og ved et tidspunkt hadde jeg lyst å legge meg ned å grine.. Til tross for det fortsatte jeg helt inn, men det ble mye gåing mot slutten. de siste 500 meteran føltes som de lengste æ har vært med på. Bare det å se mål ga en ekstra motivasjon men selv om jeg prøvde, gikk det ikke noe fortere å løpe. Ved målpassering hadde jeg mest lyst å legge meg ned, men med så mange folk rundt hadde jeg verken lyst eller plass til det.

Følelsen av å ha løpt 42km (26.2 miles) er helt utrolig. Møre lår, slitne ledd og muskler men ikke minst, mestringsfølelse!

Lørdag: New York

En storby. Mye folk med et helt fantastisk folkeliv hele døgnet, det er som dem sier byen som aldri sover. Denne påstanden er nokså korrekt, tidligere har jeg antatt at offentlig transport slutter å gå etter midnatt, eller iværtfall reduserte avganger. Det kommer jo selvfølgelig av hvordan man er vant til det fra Norge, og at det blir tiltak å komme seg fram og tilbake fra byen (i dobbelt forstand). Offentlig transport i New York stopper rett å slett ikke å gå, og det er slik det burde være.

Lørdagsmorgen tok vi bussen til byen, og som de turristene vi er fikk vi gratistur. Ikke fordi vi er turrister direkte, men fordi bussjåføren hadde forståelse for at vi ikke kunne vite at dem bare tok mynter eller Metrokort som betaling. “Where are you from?” spurte han. “Norway..”, “You can by metrocard at the subway, get back there!” I guess he wanted to say; fucking tourists.

Breakfast: Egg, bacon and potatoes.

Lunsj: Sandwich av noe slag på Penn station.

Dinner: En steik av et slag, masse poteter, brokkoli (den grønne typen), sopp og ekstra fra “side dishes” som vi ble “lurt” til å kjøpe. Vi ble mette iværtfall.

Det ble ganske mye gåing dagen før løpet, men beina var i fin form og man må jo dra rundt å se litt når man er her.

Lapping

Jeg har fått to nye (u)venner denne uken, den ene heter Compeed og den andre heter Nexcare. Compeed kan kjøpes på apoteket og trenger vel ingen videre introduksjon, Nexcare kan kjøpes på dagligvarebutikker og er en noe mer beskjeden variant av Compeed. Begge er forebyggende mot gnagsår og til bruk på allerede utviklet gnagsår. Nexcare sine gel strips holder ikke like lenge og krøller seg når de blir våt, for eksempel ved 2 timers fotballtrening, da krøller de seg under sokken å gjør det meste bare verre. Av mine erfaringer kan jeg vel beslutte meg til at hvis man vil forebygge gnagsår eller unngå at de(n) blir verre så kan man velge Gelstrips fra Nexcare hvis man ikke har tenkt å røre på seg. Har du derimot tenkt å være litt aktiv så gå får de litt dyrere lappene fra Compeed.

Fotballtreninga, som nevnt over, var en liten gjennomkjøring til kampen i morgen. Det kjipe med hele treninga er at de gnagsårene fra sist trening kom tilbake, pluss at jeg har fått en aldeles nydelig blånegl. Neglen skulle til verks i dag og men en liten spiker og lighter var man jo klar. Kan med trygghet si at det å kjøre en spiker under neglen på stortåa ikke er det beste jeg har opplevd. Det positive er vel at jeg fikk lettet på trykket og samtidig som neglen ble drenert fikk mint tyggegummien en brutal blodsmak; sikkert derav blodsmak i kjæften… I skrivende stund er neglen mindre blå men en forferdelig pulsering kjennes.

Nok om det! Jeg har alltid lurt på hvor mye man springer under treningskamper (da jeg ikke har spilt kamp før), så gpsen ble slått på med følgende resultat; 6,7km jojo-løping på 1,5 time er vel greit

Datakameratene

Tiden går og horisonten utvides. Mens masterarbeidet går for fullt, maratonprogrammet holdes sånn noenlunde så klarer man å signere kontrakt for fotballklubb. Datakameratene gløshaugen FK (tidligere Online FK) trengte spillere og jeg stiller glatt opp med min kondis til disposisjon, siden det mangler en del foreløpig med teknikk og erfaring. Datakameratene vil nok gi meg gode intervall og hurtighetstreninger ifm treninger og kamper samt teknikk og lesing av spillet vil forbedres. Dette vil jeg ta med meg videre for å klare sluttspurten på maratonet som venter og samecupen som spilles i Tana i juli der jeg skal spille for BFC.

Veien frem til samecupen består av 8 kamper for Datakameratene der førstkommende er på fredag kl 19:15 på Lade kunstgress. Deretter går jeg glipp av en kamp til fordel for Java og go-cart med de andre i “Nytt-krutt” hos SiriusIT. Jeg har som noen vet, signert mer enn en kontrakt i år; 12. august starter jeg for SiriusIT i Oslo og ser veldig frem til å jobbe for dem. I tillegg ser jeg veldig frem til å spille kamp mot de allerede etablerte i bedriften; nytt-krutt – SiriusIT.

Trening hittil i 2009

Treningsprogrammet som jeg følger, for de som ikke har fått det med seg, heter fra 0-maraton på et år. Programmet startet jeg først på i fjor høst, men på grunn av for høye ambisjoner og høy treningsintensitet og en medfølgende overtrening kom jeg ikke i gang skikkelig med programmet før i slutten av desember.

Etter 9 uker med trening på nyåret med standardinnstillinger på pulssonene på Garmin Forerunner 405 klokka mi, føler jeg at kroppen begynner å komme i form. Målet mitt er å springe New York Maraton 2. November i år, og i går sendte jeg påmeldingen til det store målet. 11 lapper av det minste amerikanske slaget for å melde seg på er ikke stort, og etter trekningen i mai finner jeg ut om de pengene ble kastet ut av vinduet eller ikke. Det er ganske stor pågang til konkurransen, og på grunn av noen teite regler; som at jeg må ha klart maraton eller halvmaraton innenfor en gitt tid, er jeg ikke garantert plass og de resterende havner på en liste som blir trukket ut. Heldigvis har jeg økt sjansen min for selve turen med at min gode kompanjong, Tony, og har meldt seg på og med vår avtale om at hvis en av oss blir trukket ut, så drar begge.

I mellomtiden er det bare å vente, trene, spise og gjøre ferdig masteroppgaven..

Etter en noe fuktig helg (les: uke) klarte jeg å avtale en makspulstest på Impuls på Lerkendal sist tirsdag. Avtalen ble gjennomført med et forferdelig slit, kanskje en litt skuffet gjennomføring men en god aha opplevelse. Min gode venn Espen guidet meg igjennom helvetet og havnet til slutt på 194, i tillegg fikk jeg noen gode treningstips for hvordan jeg skal trene opp mine såkalte svake bein (er mulig at årsaken til tidvis smerter i knær har noe med at musklene på baksiden av beina mine er svak). Resten av dagen gikk til endring i treningsprogrammet med enda en aha opplevelse i forbindelse med mine tidligere nevnte HR-soner. De viste seg å være alt for lave og, som det er en indikasjon på, jeg har i vente hardere treningsøkter. Tidligere soner blir endret ganske kraftig:

Kort oppsummering:

* Påmeldt til NYMaraton
* Bra gjennomført makspulstest
* Nytt treningsopplegg for muskulatur i bein
* Solid treningsprogram (fra 0-maraton)
* Lite masterarbeid
* Heia TIL (4-1 mot Bodø/Glimt)
* Fikk tilbake en genser som har vært savnet i 2 år

Oslo maraton

Den siste uken før Oslo maraton hadde jeg smerter på siden av kneet og har ikke had muligheter til å jogge i forkant. På grunn av problemene så det veldig dårlig ut for deltakelsen men når løpet startet 1330 på søndagen hadde jeg varmet godt opp og følte meg relativt fin i kroppen. Løpet utartet seg bra og etter 6 km var jeg i god rute med målet på 2:09 på halv maraton distansen. Problemene var desverre ikke langt unna og jeg fikk etter hvert såppas smerter i kneet at etter 10km var det ingen vits å presse seg videre i løpet. Med min utrolige fart kom jeg på en solid god plass, slo Mette Marit, men ble slått av “my boobs are ok” med dette opplegget.

Uken etter maraton startet strake foten rett til legevakten. Legen gav meg krykker og betennelsesdempende piller. Med to dagers hinking brakte bedex løs i regi av Abakus fra onsdag til fredag. Hinket hele torsdagen rundt på krykker å fant ut at fleste parten av bedriftene ikke hadde lett tilgjengelig heis. Forferdelig spør du meg, ikke så lett å krykke opp og ned trapper.

Garmin forerunner 405: en teknologisk godbit

Garmin forerunner 405 er en pulsklokke med GPS. En virkelig godbit for teknologiinteresserte mennesker som gir det som trengs for å få i gang en som nettopp har startet å trene. Garmin forerunner 405 tilbyr flere artige funksjoner, men kan være litt vrien og ta i bruk. Jeg opplevde problemer med installasjon av software men etter litt knoting kom jeg i gang.

Programvaren som hører til, Garmin Training Center, er ikke det fineste programmet jeg har sett. Ved første oppstart minnet det meg litt om Windows 95, og kartet er så dårlig at den bare viser to veier i Trondheim. Runden jeg løp vistes helt feil på kartet i Garmin Training Center (under) i forhold til på google maps.

Det finnes heldighvis et godt alternativ; Garmin Connect, som er en god oversiktelig webløsning med alt av informasjon, statistikk og modeller av hver aktivitet du har lagret. Denne krever dog en relativt rask nettilkobling og jeg har opplevd at den kan være litt treg.

Pulsbeltet som følger med sitter godt rundt brystkassa og klokka sitter godt på handa. Desverre kan klokka være litt for hard hvis man har et smalt håndledd, slik som undertegnede, men det er muligens bare en vanesak. GPSen klarer å komme ned på +-5 meter og bruker google maps til å vise hvor du har vært. Det tøffeste er at du kan bruke google earth til å illustrere hele økten.

Alt i alt er dette noe jeg kan anbefale til andre, selv uten å ha testa andre modeller.

Operasjon maraton

Jeg har aldri had spesielt stor interesse for jogging eller løpping på grunn av, A: Det er fullt mulig å komme seg fra A til B på langt raskere måter, B: det er slitsomt, C: Det er kjedelig, D: fikk plager av for mye mosjon en gang tidlig i dette århundret. Dette er forsåvidt ingen gode argumenter for å ikke jogge, men jeg har fram til senere tid valgt å heller sykle.

Synet mitt på jogging/løping endret seg under en litt spesiell episode tidligere i år mens jeg var på besøk hos en kompis. Vi satt med noen rolige pils og pratet om fjernt og nær. Det skjedde når vi havnet innom emnet New York, nærmere bestemt når vi var på langhelg der i november i 2007 at årets sprøeste ide poppet opp; vi skulle springe NY maraton i det herrens år 2009.

Jeg tok samtalen seriøst og har i senere tid kjøpt meg joggesko, bestilt en Garmin Forerunner 405 og startet på et 52 ukers treningsprogram. Dette programmet skal jeg følge fra førstkommende mandag og informasjon om øktene og progresjon vil bli lagt ut fortløpende, eller mer sansynlig, periodisk.

12. september fikk jeg invitasjon til å delta på Oslo maraton, og med min ikke befinnende negativitet bestemte jeg meg for å gjøre et prøveløp før en eventuell påmelding. Dette løpet mekket jeg raskt i google maps og på tiden 2:22 på 21.9 km var det ingenting å tenke på; Oslo maraton neste.