Birkebeinerrittet 2010

Jernbanetorget kl 0800. Jeg og Vegard Kosmo, en kollega i Sirius IT, møtes tidlig på jernbanetorget for å kjøpe billett til Rena. Vi fikk beskjed om at det ikke var problemer med å få plass til syklene, men ved ankomst Hamar er vi ti stk som skal videre. Toget som venter på oss er en tovogns liten sak full av andre sykler, barnevogner og en vrang konduktør. Etter lange diskusjoner, demontering av sykler og oppstabling i toget kommer vi oss av gårde. Kunne fort blitt en kjip tur.

Det første som møter oss på Rena, overraskende nok, er regn og fullt kaos ved uthenting av startposen med startnummer, tidtakerbrikke og lignende. Bekledningen går i ull underst, sykkelshorts, løse ben og armer, ekstra overdel og regnjakke. Sokkene ble pakket inn i plastposer, kompresjonsstrømper på leggen, og vanntette sko (det er siste gang de blir brukt i regn, vannet renner nemlig ikke ut igjen), vannflasker og camelback fylles opp. Sekken består av sykkelpumpe, ekstra slanger, lett verktøy, ullundertøy, ekstra sokker og hansker. Vi er klare! (løypa)

Rena, 224moh. Starten går kl 1300, jeg ønsker Vegard god tur og sykler på for å rekke toget tilbake kl 1800. Etter tips fra andre syklister prøver jeg å finne en rygg i starten for å spare tid, men det virker som de fleste, inkludert undertegnede har startet i feil gruppe og har det veldig travelt. Etter en hurtig start på asfalt blir overgangen til grus og sti ganske behagelig. Litt lenger frem i løypa ser jeg en kjent shorts, det viser seg å være Morten Bruberg (en av fire fra Sirius IT som deltok) vi slår av en liten prat før jeg sykler videre.

Skramstadsætra 13,4km, 43:37 (4:38 bak merkekravet). Fordelen med å starte bakerst er at nesten ingen sykler forbi deg. Det gir en veldig positiv følelse å sykle forbi folk som åpenbart sliter mer enn deg. Problemet er at du må sykle forbi. Hver eneste nedoverbakke holdt jeg venstre side og ropte bestemt ”hold høyre”, som det sto på skilt før hver unnabakke. Tydligvis ikke lett å lese eller høre for enkelte.

Rett etter første unnabakke er det en spylestasjon (som arrangøren burde revurdert plasseringen på) før det blir det gjørmete, Veldig gjørmete. Ikke bare har ca 15000 andre syklet foran og harvet opp underlaget, regnvannet har blitt blandet med underlaget til å bli en brun tyntflytende substans kaldt gjørme. Lys utblandet sjokoladekrem var min første tanke ved synet av hærligheten. Tilnærmet umulig å sykle i, helt klart noe en ikke vil studere på nært hold. Gjørmeløpet var i gang. De fleste fant spor som gikk noe utenom de verste partiene, men det sparer en ikke tid på. Det er ingen vits å gå rundt grøten, våt blir alle uansett. 10-15minutter med trilling og bæring av sykkelen i sleipt og bratt terreng, kanskje det mest krevende partiet i løpet. Det værste var unnagjort.

Bringbusætra 27,2km, 1:33:12 (13:28). De to første stasjonene syklet jeg rett forbi, men klarte å få med meg noen bananer, energi er viktig! Kom meg gjennom gjørmepartiet uten å bli våt på beina, selv med gjørme langt over knærne, men etter ca 35km begynte vannet å sige inn i skoene.

Kvartsdaddammen 49,7km, 2:34:32 (20:46). Stopper for å gjenopplive tærne, bytte sokker og hansker. Plastposan har sklidd innerst i skoen sammen med vannet, men overraskende nok renner det klart vann ut av skoene. Før jeg rekker å bytte sokker kjenner jeg kulda snike seg inn på overkroppen, jeg hiver på meg skoene, finner en sjokoladebar i jakkelomma (som også er full av vann) og sykler videre. 10 minutter totalt bortkasta tid, for 5 minutter senere er jeg like kald og våt på tærne.

Kulde gjør sitt med kroppen og det er ikke mye som blir registrert. På toppen av rosinbakken skjønte jeg hvorfor de serverte rosiner i bunnen og at jeg hadde syklet opp den værste kneika uten å registrere det, det meste gikk på autopilot. Kan takke lange seige turer i nordmarka for det. På toget til Rena ble jeg advart mot de siste bakkene der det er mye opp og ned og folk som roper at du snart er på toppen. Jeg hørte folkene, men bakkene la jeg ikke merke. Nok en gang gikk ting på autopilot.

Storåsen 69,9km, 3:47:35 (38:12). COLA! På autopilot glemte jeg å få i meg nok næring, noe som var årsaken til at jeg ble kald. Med hode hengende registrerte jeg skjermer, briller, flasker, pedaler og seter liggende langs løypa. Lurer på hva enkelte egentlig tenker på over fjellet, brillene er det siste du vil miste (bortsett fra pedalene.. og setet.. ). Få minutter etter siste målestasjon slo colaen skikkelig inn. De siste bakkene (nedover til en forandring) og slettene gjennom smale, humpete stier ga jeg alt som var. Asfaltdelen mot slutten fant jeg en rygg med samme fart og vi holdt det rullende helt til målpassering, uten å tape merkbart til de beste.

Lillehammer 4:34:31 (38:39). Utrolig med folk hadde samlet seg ved målpassering, eliten var nemlig ventet like bak. I målområdet blir sekken veid, ”alt for tung” var det eneste jeg hørte. Klokka viste 17:34:31, målet var nådd og toget var i rekkevidde, hvis jeg hadde droppet dusjen.

Håper på like godt føre neste år! Husk påmelding 11. november.