Lapping

Jeg har fått to nye (u)venner denne uken, den ene heter Compeed og den andre heter Nexcare. Compeed kan kjøpes på apoteket og trenger vel ingen videre introduksjon, Nexcare kan kjøpes på dagligvarebutikker og er en noe mer beskjeden variant av Compeed. Begge er forebyggende mot gnagsår og til bruk på allerede utviklet gnagsår. Nexcare sine gel strips holder ikke like lenge og krøller seg når de blir våt, for eksempel ved 2 timers fotballtrening, da krøller de seg under sokken å gjør det meste bare verre. Av mine erfaringer kan jeg vel beslutte meg til at hvis man vil forebygge gnagsår eller unngå at de(n) blir verre så kan man velge Gelstrips fra Nexcare hvis man ikke har tenkt å røre på seg. Har du derimot tenkt å være litt aktiv så gå får de litt dyrere lappene fra Compeed.

Fotballtreninga, som nevnt over, var en liten gjennomkjøring til kampen i morgen. Det kjipe med hele treninga er at de gnagsårene fra sist trening kom tilbake, pluss at jeg har fått en aldeles nydelig blånegl. Neglen skulle til verks i dag og men en liten spiker og lighter var man jo klar. Kan med trygghet si at det å kjøre en spiker under neglen på stortåa ikke er det beste jeg har opplevd. Det positive er vel at jeg fikk lettet på trykket og samtidig som neglen ble drenert fikk mint tyggegummien en brutal blodsmak; sikkert derav blodsmak i kjæften… I skrivende stund er neglen mindre blå men en forferdelig pulsering kjennes.

Nok om det! Jeg har alltid lurt på hvor mye man springer under treningskamper (da jeg ikke har spilt kamp før), så gpsen ble slått på med følgende resultat; 6,7km jojo-løping på 1,5 time er vel greit

Datakameratene

Tiden går og horisonten utvides. Mens masterarbeidet går for fullt, maratonprogrammet holdes sånn noenlunde så klarer man å signere kontrakt for fotballklubb. Datakameratene gløshaugen FK (tidligere Online FK) trengte spillere og jeg stiller glatt opp med min kondis til disposisjon, siden det mangler en del foreløpig med teknikk og erfaring. Datakameratene vil nok gi meg gode intervall og hurtighetstreninger ifm treninger og kamper samt teknikk og lesing av spillet vil forbedres. Dette vil jeg ta med meg videre for å klare sluttspurten på maratonet som venter og samecupen som spilles i Tana i juli der jeg skal spille for BFC.

Veien frem til samecupen består av 8 kamper for Datakameratene der førstkommende er på fredag kl 19:15 på Lade kunstgress. Deretter går jeg glipp av en kamp til fordel for Java og go-cart med de andre i “Nytt-krutt” hos SiriusIT. Jeg har som noen vet, signert mer enn en kontrakt i år; 12. august starter jeg for SiriusIT i Oslo og ser veldig frem til å jobbe for dem. I tillegg ser jeg veldig frem til å spille kamp mot de allerede etablerte i bedriften; nytt-krutt – SiriusIT.

Trening hittil i 2009

Treningsprogrammet som jeg følger, for de som ikke har fått det med seg, heter fra 0-maraton på et år. Programmet startet jeg først på i fjor høst, men på grunn av for høye ambisjoner og høy treningsintensitet og en medfølgende overtrening kom jeg ikke i gang skikkelig med programmet før i slutten av desember.

Etter 9 uker med trening på nyåret med standardinnstillinger på pulssonene på Garmin Forerunner 405 klokka mi, føler jeg at kroppen begynner å komme i form. Målet mitt er å springe New York Maraton 2. November i år, og i går sendte jeg påmeldingen til det store målet. 11 lapper av det minste amerikanske slaget for å melde seg på er ikke stort, og etter trekningen i mai finner jeg ut om de pengene ble kastet ut av vinduet eller ikke. Det er ganske stor pågang til konkurransen, og på grunn av noen teite regler; som at jeg må ha klart maraton eller halvmaraton innenfor en gitt tid, er jeg ikke garantert plass og de resterende havner på en liste som blir trukket ut. Heldigvis har jeg økt sjansen min for selve turen med at min gode kompanjong, Tony, og har meldt seg på og med vår avtale om at hvis en av oss blir trukket ut, så drar begge.

I mellomtiden er det bare å vente, trene, spise og gjøre ferdig masteroppgaven..

Etter en noe fuktig helg (les: uke) klarte jeg å avtale en makspulstest på Impuls på Lerkendal sist tirsdag. Avtalen ble gjennomført med et forferdelig slit, kanskje en litt skuffet gjennomføring men en god aha opplevelse. Min gode venn Espen guidet meg igjennom helvetet og havnet til slutt på 194, i tillegg fikk jeg noen gode treningstips for hvordan jeg skal trene opp mine såkalte svake bein (er mulig at årsaken til tidvis smerter i knær har noe med at musklene på baksiden av beina mine er svak). Resten av dagen gikk til endring i treningsprogrammet med enda en aha opplevelse i forbindelse med mine tidligere nevnte HR-soner. De viste seg å være alt for lave og, som det er en indikasjon på, jeg har i vente hardere treningsøkter. Tidligere soner blir endret ganske kraftig:

Kort oppsummering:

* Påmeldt til NYMaraton
* Bra gjennomført makspulstest
* Nytt treningsopplegg for muskulatur i bein
* Solid treningsprogram (fra 0-maraton)
* Lite masterarbeid
* Heia TIL (4-1 mot Bodø/Glimt)
* Fikk tilbake en genser som har vært savnet i 2 år