Fra 0 til Birken?

I etterkant av New York maraton har det vært lite trening. Det har vært godt å slappe litt av men man kan ikke ligge på latsiden for lenge, for før man vet ordet av det så har formen forsvunnet. Nå i helgen var jeg på besøk hos familien min i Hedemark hvor jeg har testet ut det nye skiutstyret mitt. Tidliger i høst kjøpte jeg Madshusski til 50%, nå tidligere i uka var jeg innom Torshov sport og kjøpte resten av utstyret: skisko, bindinger, swix staver, samt smøre og annet behandlingsutstyr til skian.

I går testet jeg utstyret i -3 til -5 grader på 1-2 cm nysnø. Blåswix var utgangspunktet som alltid og 8km på 50 minutter (inkludert en stopp for å ettersmøre skian) var i grunn ikke feil. I dag ble det 15km med to smørepauser. Problemet var egentlig ikke forhåndsarbeidet med skian, men at jeg manglet nødvendig smurning ved pluss grader. Sporet var glassert med is der det ikke var nysnø, og skian føltes tildels like glatt bakover som fremover. Etter en del staking og høydemeter ble føret bedre og jeg syns selv teknikken min ikke er helt ille. Neste steg blir teknikktrening og lengere turer. Treningen føltes bra og jeg er fornøyd med utstyret.

I avisa

Maratonet

Sted: New York
Konkuranse: ING New York Marathon
Mål: 4 timer
Tid: 04:43:48
Plassering: 30030 av 43000+
Effort: 8/10
Løpet på garmin connect

Sto opp og dusjet 0550. 0555 var det frokost mens jeg kledde på meg dagens utstyr. 0602 hentet jeg en heller dårlig kopp kaffe fra frokostbufeten på hotellet, drakk to slurker å stakk ut døra. Grunnen til den korte tiden på morran var at anbefalt oppmøtetid ved ferga til Staten Island var 0645 for de som hadde starttid kl 1000. Det viste seg å bare være tull å vas. Jeg kom 30 minutter for sent og køen utenfor ferga var helt syk. Alle skulle komme seg avgårde samtidig å trudde de hadde dårlig tid. Transporten over til Staten Island tok 30 minutter med 15 minutters køståing før jeg kom ombord. Deretter gikk det buss til startområdet og enda en kø for å komme seg inn i området.

Klokka 0800, to timer før starten, sto jeg i kø for å komme inn på området. Arrangøren har gjort en god jobb med administrering og koordinering av alle deltakerne. Gruppene var delt i 3 farger og ellers i grupper avhengig av de 2 første tallene i startnummeret. De største erfaringene med hele opplegget før start er at det er ingen vits å stresse, for du rekker frem til start uansett. Mine anbefalinger er: Ta med dasspapir, fordi det er slettes ikke sikkert at du finner det. Det til tross for den enorme mengden med toaletter i hele området.

Jeg møtte veldig mange forskjellige folk før start, og selv om du drar dit alene har du alltids noen som du kan prate med. Det er folk fra hele verden som deltar, noen har deltat før, andre har løpt andre maraton og enkelte har aldri løpt et maraton før (meg inkludert). Ved startområdet er det veldig mye klær, fordi folk flest har tatt med seg klær så de kan holde varmen helt frem til starten. På den måten unngår de å sende klær til målområdet.

Løpet går fra Staten Island, via Brooklyn, Queens, opp 1st avenue til Bronx, ned på østsiden av Central park og inn i parken fra undersiden. Det tok ganske lang tid å reise til løpet, og med 4 timer fra frokost til starten er det mye som må spises. Følte at 4 timer kom til å bli mye før starten men arrangøran gjorde en god jobb og hadde lagt opp en god koordinering av alle deltakere. Underveis til startområdet spiste jeg 5 bananer, 2 sportsbarer og ellers en del vann. Underveis i løpet drakk jeg vann frem til 21km og da først spiste jeg den første sportsbaren. Etter 21 km gikk jeg over til gatorade. Jeg hadde med meg både karbo-bar, vann og en energi-gel. Rett før 30km fikk jeg en sjokolade gel som jeg først angret på at jeg tok. usansynlig søt. Veldig fornøyd med å møte en ny drikkestasjon noen 100 meter etterpå, som lot meg skylle ned den vonde smaken samt få bort alle restene fra under skoan.

De første 3 timene gikk i grunn veldig greit, og hadde kommet opp til 30km på bare litt over 3 timer. Men det var da det hele ble slitsomt, begynte å kjenne det i beina og hadde mot slutten veldig lyst å stoppe for å ta en lang pause, og ved et tidspunkt hadde jeg lyst å legge meg ned å grine.. Til tross for det fortsatte jeg helt inn, men det ble mye gåing mot slutten. de siste 500 meteran føltes som de lengste æ har vært med på. Bare det å se mål ga en ekstra motivasjon men selv om jeg prøvde, gikk det ikke noe fortere å løpe. Ved målpassering hadde jeg mest lyst å legge meg ned, men med så mange folk rundt hadde jeg verken lyst eller plass til det.

Følelsen av å ha løpt 42km (26.2 miles) er helt utrolig. Møre lår, slitne ledd og muskler men ikke minst, mestringsfølelse!

Lørdag: New York

En storby. Mye folk med et helt fantastisk folkeliv hele døgnet, det er som dem sier byen som aldri sover. Denne påstanden er nokså korrekt, tidligere har jeg antatt at offentlig transport slutter å gå etter midnatt, eller iværtfall reduserte avganger. Det kommer jo selvfølgelig av hvordan man er vant til det fra Norge, og at det blir tiltak å komme seg fram og tilbake fra byen (i dobbelt forstand). Offentlig transport i New York stopper rett å slett ikke å gå, og det er slik det burde være.

Lørdagsmorgen tok vi bussen til byen, og som de turristene vi er fikk vi gratistur. Ikke fordi vi er turrister direkte, men fordi bussjåføren hadde forståelse for at vi ikke kunne vite at dem bare tok mynter eller Metrokort som betaling. “Where are you from?” spurte han. “Norway..”, “You can by metrocard at the subway, get back there!” I guess he wanted to say; fucking tourists.

Breakfast: Egg, bacon and potatoes.

Lunsj: Sandwich av noe slag på Penn station.

Dinner: En steik av et slag, masse poteter, brokkoli (den grønne typen), sopp og ekstra fra “side dishes” som vi ble “lurt” til å kjøpe. Vi ble mette iværtfall.

Det ble ganske mye gåing dagen før løpet, men beina var i fin form og man må jo dra rundt å se litt når man er her.

Fredag: New York

Touch down JFK New York!

Taxi fare, 40USD inkl tips fra JFK til queens blvd og 63d street. Middag på KFC med påfølgende shopping på Key Marked. Amerikaneran har veldig mye rart i matbutikkan sine. Valget ble en pakke juice, vann, Quaker toasted coconut banana macadamia nut bars (karbohydrater), beef jerkey, øl til Tony og vann til meg.

Hotellet vi bor på, Howard Johnsen Express Inn, som består av to etasjer og i den grad knapt kan kalles hotell. Vi har i det minste tak over hoodet og opptil 4 vegger samt hver våres 120 seng. På tv er Arnold Schwarzenegger og alien vd predator, uttafor vinduet er en arbeidsmaskin som lager en betydelig mengde støy. Til tross for at klokka bare er 21 lokal tid (02:00 norsk tid) begynner øyan å bli ganske så sigen og jeg regner med at vi tar kveld snart.

Fredag: Helsinki

Fredag startet som torsdagen: veldig tidlig, bare uten at jeg måtte dra på jobb. Jeg møtte Tony på Jernbanetorget og vi fikk fikla oss på flytoget. Innsjekken på Gardermoen gikk glatt men vi opplevde at personalet tidlig på morran ikke er service-innstilt. Problemet er vel serviceinnstillingen til nordmenn generelt, spesielt i sør-norge, men i sør-norge florerer det med svensker som tar servicejobbene seriøst så det problemet er jo på en måte løst(?).

Selv om det kanskje var ventet, med mellomlanding i finland, at vi ville møte på språkproblemer og den forskjellige kulturen å væremåten, kom det likevel litt overraskende å bli møtt med “… derve…” av flyvertinnen. vidre bygde det seg opp med finsk, finsk-norsk og finsk-engelsk beskrivelse av sikkerhetsrutiner osv. Jeg har jo reist en del før, og det samme har Tony, så fokuset mitt gikk på å få pakket opp de nye ørepluggan av Zenheizer (?) som jeg tidligere hadde revet å slitt i for å få ut av den plastsmelta pakken fra helvette…. nok om det.

Det var selvfølgelig tåke på Gardermoen, og ikke uventet var flyet forsinket. Tiden brukte vi på å sitte i flyet, vente på de-icing av både motorer og vinger.

På flyet fikk vi frokost og en slags kaffe, og mens Tony leste i birkebeinerbladet fikk jeg testet ut ørepluggan mine, som var et godt kjøp foreløpig. Under landing fikk jeg tidenes værste propp i øret og hadde smerter helt til passkontrollen når vi gikk til gate etter landing. Akkurat nå surkler det bare i øret, men jeg regner med at det går over etterhvert.

Under konsumering av baguetter og øl/iste i terminalen hørte vi på høytaleran: “bla bla ei sää peiitää KOSKENKORVA bla bla .. come to gate number X imidiatly” Vi skjønte ikke stort av det første som ble sagt men brøt ut i latter når de nevnte Koskenkorva. I norge er det jo ikke lov med alkoholreklame, men her i det store utland går det vist greit, men hele opplegget ble jo tatt litt ut av kontekts når vi ikke fikk med oss alt.

Torsdag: 3 dager før dagen

Det siste året har gått forbi nesten uten at jeg har rekt å blunke, men samtidig har det skjedd utrolig mye. Denne bloggen startet etter en samtale jeg hadde med Tony over noen kalde. Vi meldte oss på New York Marathon og ventet på trekningen i mai i år. Inntil da har jeg trent utrolig mye, jeg har opplevd skader, møtt på utfordringer og blitt kjent med både krykker, compeed, plaster, sportstape og alternativ trening.

Ettersom treningen gikk sin gang og studietiden nærmet seg slutten kom den avgjørende tiden, trekningen til maratonet. Resultatet ble ikke helt som vi håpet på, og til tross for at en av oss fikk plass var det langt i fra en god trekning. Til tross for at bare en av oss ble trekt ut, kunne det helt klart vært værre. I tiden etter avslutningen av studietiden, innlevering av mastern og påfølgende feiring, kom imidlertidig min nedtur også. I all fokuset på treningen til fotballturneringen som aldri ble noe av i Tana (les tidligere innlegg) fikk jeg antydning til beinhinnebetennelse. Dette medførte mye alternativ trening og når høsten kom var jeg usikker på formen til den store dagen.

Ettersom høsten nærmet seg fikk jeg prøvd formen under Birkebeinerløpet. Det løpet er kanskje noe av det artigste og mest slitsome jeg har vært med på. Selv om det bare er 21km, som i grunn er kort samenlignet med alle kilometran og skoene jeg har lagt bak meg det siste året. Birken er ikke som andre løp, der møter du både bakke, gjørme, myr det er vått, kaldt og varmt på en gang. Du må løpe ned bratte bakker, på trange stier i skog med sleipe røtter, steiner og oppå det hele er det en haug med andre folk rundt det som man må ta hensyn til.

Nå, tre dager før den store dagen, sitter jeg i sofan og ser på tv. Jeg har enda ikke pakket og klokken nærmer seg 21, Helstrøm klager på mat, kaffe og kake hos en eller annen restaurant ved sjøen. Flyet våres går kl 0845 (?) i morgen tidlig, og vi tar flytoget halv 7 (eller var det 0730?). Som du kanskje skjønner har jeg ikke helt oversikt over alt som skjer, det eneste som er klart til i morgen er treningsklærne mine som ligger ien haug på gulvet. Nye joggesko som jeg kjøpte i høst, doble sokker som forhindrer gnagsår, to typer overdeler til kaldt og mindre kaldt vær, garmin forerunner 405 med tilbehør, compeed og sportstape.

I morgen kommer det kanskje mer, og ila helgen/neste uke burde det komme mer informasjon om forberedelser og resultater.
Følg med på The ING New York Marathon sin hjemmeside

3/4

Treningen mot NYC-Marathon er nå over 3/4 ferdig. Treningsmengden fremover økes og øl-inntaket reduseres for å nå en god formkurve fram til løpet 1. november i år. Jeg må innrømme at jeg ikke gleder meg til å løpe 42km, men opplevelsen med å løpe med så mange andre tullinger og gleden med å kunne fullføre et slikt løp gir en utrolig god motivasjon. Denne motivasjonen vil hjelpe meg med å gjøre mitt beste.

I sommer har jeg trent mye fotball. Dette har medført til styrket støttemuskulatur og økt hastighet på kortere distanser. Hvor mye jeg får bruk for hurtighet på maraton er usikkert :p men all trening er med på å øke utholdenheten. Fotballen har ikke bare gitt gode resultater, men også gitt meg en antydning til beinhinnebetennelse / overbelastning i leggmuskler.

Problemene som oppsto etter fotball og lengre løpeturer med et par gamle joggesko, fikk meg til å ta en tur innom løplabbet her i Oslo. På forhånd hadde jeg sett ut meg et par sko som jeg også endte opp med å kjøpe (til tross for stiv pris); Saucony Grid Paramount. Disse skoene er jeg meget fornøyd med og etter en lengre periode med mye sykling og lite løping dro jeg i gang på en lengre løpetur på asfalt og grus.

Veien fremover ser lys ut, og jeg gleder meg til intervalløping i morgen.

Lapping

Jeg har fått to nye (u)venner denne uken, den ene heter Compeed og den andre heter Nexcare. Compeed kan kjøpes på apoteket og trenger vel ingen videre introduksjon, Nexcare kan kjøpes på dagligvarebutikker og er en noe mer beskjeden variant av Compeed. Begge er forebyggende mot gnagsår og til bruk på allerede utviklet gnagsår. Nexcare sine gel strips holder ikke like lenge og krøller seg når de blir våt, for eksempel ved 2 timers fotballtrening, da krøller de seg under sokken å gjør det meste bare verre. Av mine erfaringer kan jeg vel beslutte meg til at hvis man vil forebygge gnagsår eller unngå at de(n) blir verre så kan man velge Gelstrips fra Nexcare hvis man ikke har tenkt å røre på seg. Har du derimot tenkt å være litt aktiv så gå får de litt dyrere lappene fra Compeed.

Fotballtreninga, som nevnt over, var en liten gjennomkjøring til kampen i morgen. Det kjipe med hele treninga er at de gnagsårene fra sist trening kom tilbake, pluss at jeg har fått en aldeles nydelig blånegl. Neglen skulle til verks i dag og men en liten spiker og lighter var man jo klar. Kan med trygghet si at det å kjøre en spiker under neglen på stortåa ikke er det beste jeg har opplevd. Det positive er vel at jeg fikk lettet på trykket og samtidig som neglen ble drenert fikk mint tyggegummien en brutal blodsmak; sikkert derav blodsmak i kjæften… I skrivende stund er neglen mindre blå men en forferdelig pulsering kjennes.

Nok om det! Jeg har alltid lurt på hvor mye man springer under treningskamper (da jeg ikke har spilt kamp før), så gpsen ble slått på med følgende resultat; 6,7km jojo-løping på 1,5 time er vel greit

Datakameratene

Tiden går og horisonten utvides. Mens masterarbeidet går for fullt, maratonprogrammet holdes sånn noenlunde så klarer man å signere kontrakt for fotballklubb. Datakameratene gløshaugen FK (tidligere Online FK) trengte spillere og jeg stiller glatt opp med min kondis til disposisjon, siden det mangler en del foreløpig med teknikk og erfaring. Datakameratene vil nok gi meg gode intervall og hurtighetstreninger ifm treninger og kamper samt teknikk og lesing av spillet vil forbedres. Dette vil jeg ta med meg videre for å klare sluttspurten på maratonet som venter og samecupen som spilles i Tana i juli der jeg skal spille for BFC.

Veien frem til samecupen består av 8 kamper for Datakameratene der førstkommende er på fredag kl 19:15 på Lade kunstgress. Deretter går jeg glipp av en kamp til fordel for Java og go-cart med de andre i “Nytt-krutt” hos SiriusIT. Jeg har som noen vet, signert mer enn en kontrakt i år; 12. august starter jeg for SiriusIT i Oslo og ser veldig frem til å jobbe for dem. I tillegg ser jeg veldig frem til å spille kamp mot de allerede etablerte i bedriften; nytt-krutt – SiriusIT.